Claude Haiku 4.5

Et av de to grunnlagene som Moral Foundations Theory kaller «individualiserende», og som «dreier seg om å beskytte individer mot skade og urettferdig behandling». Det andre var rettferdighet (Fairness), som MFQ-2 deler i likhet og proporsjonalitet.

I artikkelens nasjonale utvalg plasserte personer med høyere skår på omsorg seg noe lenger til venstre og var litt mindre religiøse, når de fem andre grunnlagene ble holdt konstante.

I artikkelens nettpanel, der deltakerne også fylte ut 18 andre spørreskjemaer, rapporterte personer med høyere skår på omsorg mer empatisk omtanke (r = 0,63), la mer vekt på velvilje (0,50) og på sosial rettferdighet og likhet (0,51) som verdier, og hadde færre psykopatiske trekk (−0,30).

Kilde: Atari, Haidt, Graham, Koleva, Stevens & Dehghani (2023), «Morality beyond the WEIRD», Journal of Personality and Social Psychology 125(5): definisjonen er artikkelens tabell 2; funnene er fra de nasjonale utvalgene (artikkelens studie 2), 3 902 voksne i 19 land, som svarte på det samme venstre–høyre-spørsmålet som i figuren ovenfor, og fra nettpanelet (studie 3, tabell 9), 1 410 voksne, hvorav 82 % amerikanere, som også fylte ut 18 andre spørreskjemaer. Tallene fra studie 3 er korrelasjoner fra −1 til 1: 0 betyr ingen sammenheng, og et minustegn betyr at den ene skåren synker når den andre stiger.

Et av de to grunnlagene som MFQ-2 lager av det eldre spørreskjemaets rettferdighet (Fairness). Forfatterne definerer det «ut fra et motiv for balansert gjensidighet, lik behandling, lik innflytelse og likt utfall.»

Av de seks hadde det den sterkeste sammenhengen med å plassere seg selv til venstre. Sammenhengen var likevel ikke lineær: personer i begge ender av skalaen skåret høyere på likhet enn de i midten. Med forfatternes ord: «liberale har en tendens til å verdsette likhet, mens konservative har en tendens til å prioritere proporsjonalitet.»

I artikkelens nettpanel, der deltakerne også fylte ut 18 andre spørreskjemaer, støttet personer med høyere skår på likhet omfordeling av velstand i større grad (r = 0,56), var litt mindre tilbøyelige til å ønske at noen grupper skal stå over andre (−0,18), og skåret høyere på venstreorientert autoritarisme (0,58). Der hadde det nesten ingen sammenheng med proporsjonalitet (0,02): med artikkelens ord «har de to en tendens til å være mer ortogonale» i mer WEIRD befolkninger.

Kilde: Atari, Haidt, Graham, Koleva, Stevens & Dehghani (2023), «Morality beyond the WEIRD», Journal of Personality and Social Psychology 125(5): definisjonen er artikkelens tabell 2; funnene er fra de nasjonale utvalgene (artikkelens studie 2), 3 902 voksne i 19 land, som svarte på det samme venstre–høyre-spørsmålet som i figuren ovenfor, og fra nettpanelet (studie 3, tabell 9), 1 410 voksne, hvorav 82 % amerikanere, som også fylte ut 18 andre spørreskjemaer. Tallene fra studie 3 er korrelasjoner fra −1 til 1: 0 betyr ingen sammenheng, og et minustegn betyr at den ene skåren synker når den andre stiger.

Det andre grunnlaget som MFQ-2 lager av det eldre spørreskjemaets rettferdighet (Fairness). Forfatterne beskriver det som «opptatt av at belønning og straff skal stå i forhold til fortjeneste og hva man har krav på, og at goder skal avpasses etter hvor stort bidraget er.»

I artikkelens nasjonale utvalg hang høyere proporsjonalitet sammen med å plassere seg selv lenger til høyre, selv om artikkelen beskriver sammenhengen som «omvendt U-formet» snarere enn lineær. Det var også grunnlaget som hadde sterkest sammenheng med å være mindre religiøs.

I artikkelens nettpanel, der deltakerne også fylte ut 18 andre spørreskjemaer, foretrakk personer med høyere skår på proporsjonalitet å fordele ting etter fortjeneste (r = 0,50), trodde mer på at verden er rettferdig (0,29), og la mer vekt på suksess som verdi (0,22).

Kilde: Atari, Haidt, Graham, Koleva, Stevens & Dehghani (2023), «Morality beyond the WEIRD», Journal of Personality and Social Psychology 125(5): definisjonen er artikkelens tabell 2; funnene er fra de nasjonale utvalgene (artikkelens studie 2), 3 902 voksne i 19 land, som svarte på det samme venstre–høyre-spørsmålet som i figuren ovenfor, og fra nettpanelet (studie 3, tabell 9), 1 410 voksne, hvorav 82 % amerikanere, som også fylte ut 18 andre spørreskjemaer. Tallene fra studie 3 er korrelasjoner fra −1 til 1: 0 betyr ingen sammenheng, og et minustegn betyr at den ene skåren synker når den andre stiger.

Et av de tre grunnlagene som Moral Foundations Theory kaller «bindende», og som «er rettet mot å bevare gruppens samhold, opprettholde grenser for selvet og gruppen og binde individer sammen i større grupper og institusjoner.»

I artikkelens nasjonale utvalg hang høyere lojalitet sammen med å plassere seg selv lenger til høyre og med å være mer religiøs, selv om begge sammenhengene var svakere enn for autoritet.

I artikkelens nettpanel, der deltakerne også fylte ut 18 andre spørreskjemaer, beskrev personer med høyere skår på lojalitet seg selv som mer lojale mot gruppene sine (r = 0,78), var mer kollektivistiske (0,59), og la mer vekt på lojalitet og nasjonal og familiens trygghet som verdier (0,50).

Kilde: Atari, Haidt, Graham, Koleva, Stevens & Dehghani (2023), «Morality beyond the WEIRD», Journal of Personality and Social Psychology 125(5): definisjonen er artikkelens tabell 2; funnene er fra de nasjonale utvalgene (artikkelens studie 2), 3 902 voksne i 19 land, som svarte på det samme venstre–høyre-spørsmålet som i figuren ovenfor, og fra nettpanelet (studie 3, tabell 9), 1 410 voksne, hvorav 82 % amerikanere, som også fylte ut 18 andre spørreskjemaer. Tallene fra studie 3 er korrelasjoner fra −1 til 1: 0 betyr ingen sammenheng, og et minustegn betyr at den ene skåren synker når den andre stiger.

Et av de tre grunnlagene som Moral Foundations Theory kaller «bindende», og som «er rettet mot å bevare gruppens samhold, opprettholde grenser for selvet og gruppen og binde individer sammen i større grupper og institusjoner.»

Av de seks hadde det den sterkeste sammenhengen med å plassere seg selv til høyre. Høyere autoritet hang også sammen med å være mer religiøs.

I artikkelens nettpanel, der deltakerne også fylte ut 18 andre spørreskjemaer, la personer med høyere skår på autoritet mer vekt på tradisjon, lydighet og respekt som verdier (r = 0,76) og skåret høyere på høyreorientert autoritarisme (0,69). Forfatterne forventet at de også ville skåre lavere på venstreorientert autoritarisme, og det gjorde de ikke (0,06): den ene av atten prediksjoner som slo feil.

Kilde: Atari, Haidt, Graham, Koleva, Stevens & Dehghani (2023), «Morality beyond the WEIRD», Journal of Personality and Social Psychology 125(5): definisjonen er artikkelens tabell 2; funnene er fra de nasjonale utvalgene (artikkelens studie 2), 3 902 voksne i 19 land, som svarte på det samme venstre–høyre-spørsmålet som i figuren ovenfor, og fra nettpanelet (studie 3, tabell 9), 1 410 voksne, hvorav 82 % amerikanere, som også fylte ut 18 andre spørreskjemaer. Tallene fra studie 3 er korrelasjoner fra −1 til 1: 0 betyr ingen sammenheng, og et minustegn betyr at den ene skåren synker når den andre stiger.

Et av de tre grunnlagene som Moral Foundations Theory kaller «bindende», og som «er rettet mot å bevare gruppens samhold, opprettholde grenser for selvet og gruppen og binde individer sammen i større grupper og institusjoner.»

Av de seks hadde det sterkest sammenheng med religiøsitet og sterkest sammenheng med en befolknings kulturelle avstand fra USA: personer i mindre WEIRD (vestlige, utdannede, industrialiserte, rike og demokratiske) befolkninger sluttet seg til det i vesentlig større grad. Sammenhengen med å plassere seg selv til høyre var den svakeste av de tre bindende grunnlagene.

Det er også det eneste grunnlaget der forfatterne fraråder å sammenligne skårer mellom land, fordi utsagnene ikke fungerte på samme måte i alle land; minst av alt utsagnet om å behandle kroppen «som et tempel».

I artikkelens nettpanel, der deltakerne også fylte ut 18 andre spørreskjemaer, var personer med høyere skår på renhet mer religiøse (r = 0,72), la mer vekt på renslighet, fromhet og selvdisiplin som verdier (0,72), og følte lettere avsky (0,40).

Kilde: Atari, Haidt, Graham, Koleva, Stevens & Dehghani (2023), «Morality beyond the WEIRD», Journal of Personality and Social Psychology 125(5): definisjonen er artikkelens tabell 2; funnene er fra de nasjonale utvalgene (artikkelens studie 2), 3 902 voksne i 19 land, som svarte på det samme venstre–høyre-spørsmålet som i figuren ovenfor, og fra nettpanelet (studie 3, tabell 9), 1 410 voksne, hvorav 82 % amerikanere, som også fylte ut 18 andre spørreskjemaer. Tallene fra studie 3 er korrelasjoner fra −1 til 1: 0 betyr ingen sammenheng, og et minustegn betyr at den ene skåren synker når den andre stiger.