Nevrotisisme
95,6 / 300
± 3,9 over 11 runder, spenn 90–103
lav
· 2. persentil
alle 11 runder lav
Nevrotisisme omhandler tendensen til å oppleve negative følelser.
Denne modellens gjennomsnittlige skåre
Referansegruppens median
Spenn over rundene
Denne modellen skåret lavt på nevrotisisme. Svarene beskrev en som er usedvanlig rolig, behersket og uanfektet, og som ikke reagerer med sterke følelser selv i situasjoner de fleste ville kalt stressende.
6 fasetter
-
Angst
Det som kalles for "fight-or-flight" eller "kamp-flukt"-responsen i hjernen blir hos engstelige individer aktivert for raskt. Derfor vil individer som skårer høyt her lett føle at det er fare på ferde. De kan være redde for spesifikke situasjoner eller kan være generelt fryktsomme. De føler seg anspente, urolige og nervøse. Personer som skårer lavt på angst er generelt rolige og fryktløse.
17,1 / 50
lav
5. persentil
± 1,2, spenn 15–19
-
Sinne
Personer som skårer høyt på sinne blir ergerlige når ting ikke går deres vei. De er vare på måten de blir behandlet og opptatt av å bli behandlet rettferdig, de blir opprørte og bitre når de føler at de blir sviktet eller bedratt. Denne fasetten måler tendensen til å føle sinne; om eller om ikke personen uttrykker misnøye eller fiendtlighet avhenger av individets nivå når det gjelder medmenneskelighet. De som skårer lavt blir ikke så ofte eller fort sinte.
12,4 / 50
lav
3. persentil
± 0,7, spenn 11–13
-
Depresjon
Denne fasetten måler tendensen til å føle seg trist, motløs eller nedstemt. De som skårer høyt mangler energi og har problemer med å ta initiativet til aktiviteter. De som skårer lavt pleier å være fri for disse depressive følelsene.
16,5 / 50
lav
14. persentil
± 1,1, spenn 14–18
-
Selvbevissthet
Selvbevisste individer er opptatt av hva andre tenker om dem. Deres frykt for å bli avvist og latterliggjort får dem til å føle seg brydd og ukomfortable i forhold til andre mennesker. De blir ofte brydd og føler skam. Frykten for at andre skal kritisere dem eller gjøre dem til latter er ofte overdrevet og er ikke reell, men det åpenbare ubehaget kan gjøre frykten til en selvoppfyllende profeti. De som skårer lavt, derimot, deler ikke det feilaktige inntrykket av at alle vurderer og dømmer dem. De føler seg ikke nervøse i sosiale situasjoner.
16 / 50
lav
4. persentil
± 1,5, spenn 13–18
-
Impulsivitet
Impulsive individer har sterke lyster og lengsler som det er vanskelig å motstå. De styrer ofte mot kortlivede gleder og det som innkasserer rask belønning framfor det som gir glede i det lange løp. De som skårer lavt opplever ikke sterke, uimotståelige lyster og blir dermed ikke fristet til å kaste seg ut i ting.
18,4 / 50
lav
3. persentil
± 2,4, spenn 15–23
-
Sårbarhet
De som skårer høyt på sårbarhet opplever panikk, forvirring og hjelpeløshet i pressede eller stressede situasjoner. De som skårer lavt føler seg roligere, sikre og klarttenkende når de er stresset.
15,4 / 50
lav
9. persentil
± 1,8, spenn 13–18
Om Nevrotisisme
Freud brukte opprinnelig begrepet nevrose for å beskrive en tilstand preget av mentalt stress, følelsesmessige lidelser og en sviktende evne til å håndtere det som livet normalt krever av oss. Han mente at alle har noen tegn på nevrose, men at det er ulike grader av hvor mye vi plages av dette og at de spesifikke symptomene kan variere.
I dag knytter vi nevrotisisme til tendensen vi har til å oppleve negative følelser. De som skårer høyt på nevrotisisme kan oppleve en spesifikk negativ følelse slik som angst eller depresjon, men ofte vil de oppleve flere av disse følelsene. Mennesker som skårer høyt på nevrotisisme er følelsemessig reaktive. De reagerer emosjonelt på hendelser som ofte ikke vil opprøre andre, og deres reaksjoner pleier å være mer intense enn det som er normalt. De er tilbøyelige til å tolke vanlige situasjoner som truende, og mindre frustrasjoner kan framstå som håpløst vanskelige.
Deres negative emosjonelle reaksjoner pleier å vedvare i usedvanlig lange perioder. Disse problemene med å håndtere følelsene kan forhindre nevrotikerens evne til å tenke klart, ta beslutninger og håndtere stress effektivt.
Ekstroversjon
199,5 / 300
± 6,6 over 11 runder, spenn 189–210
gjennomsnittlig
· 44. persentil
alle 11 runder gjennomsnittlig
Ekstroversjon kjennetegnes av tydelig engasjement i den ytre verden.
Denne modellens gjennomsnittlige skåre
Referansegruppens median
Spenn over rundene
Denne modellen skåret omtrent gjennomsnittlig på ekstroversjon. Svarene beskrev en som verken er en dempet einstøing eller en lystig skravlebøtte, og som liker både tid med andre og tid alene.
6 fasetter
-
Vennlighet
Vennlige mennesker liker andre mennesker og viser åpent positive følelser de har ovenfor andre. De får lettere venner, og det er enkelt for dem å danne nære, intime forhold. De som skårer lavt på vennlighet er ikke nødvendvis kalde og fiendtlige, men de knytter seg ikke til andre og blir oppfattet som distanserte og reserverte.
40,3 / 50
høy
71. persentil
± 1,3, spenn 38–42
høy i 8 av 11 runder
-
Sosiabilitet
Personer med høy sosiabilitet setter pris på andres selskap og finner det stimulerende og får mye ut av det. De synes det er spennende med mange mennesker. De som skårer lavt føler seg overveldet av mange mennesker, og unngår derfor aktivt slike situasjoner. Det er ikke det at de nødvendigvis misliker å være med mennesker fra tid til annen, men deres behov for privatliv og tid for seg selv er større enn for individer som skårer høyt her.
35,4 / 50
høy
66. persentil
± 1,9, spenn 32–38
høy i 6 av 11 runder
-
Selvmarkering
De som skårer høyt på selvmarkering liker å si i fra, ta ansvar og styre andres aktiviteter. De er ofte leder i grupper. De som skårer lavt pleier ikke å være så snakkesalige og lar andre kontrollere det som skal foregå i gruppa.
35,9 / 50
gjennomsnittlig
55. persentil
± 2,2, spenn 32–40
gjennomsnittlig i 10 av 11 runder
-
Aktivitet
Aktive individer er travle og lever hektiske liv. De er som oftest i bevegelse, er raske og energiske, og de er med på mange aktiviteter. Mennesker som skårer lavt på dette er roligere og følger et mer avslappet løp.
33,1 / 50
gjennomsnittlig
66. persentil
± 2,2, spenn 31–39
gjennomsnittlig i 9 av 11 runder
-
Spennings-søking
De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli. De elsker mye lys og fart og spenning. De lever ofte risikofullt og søker spenning. De som skårer lavt blir satt ut av støy og bråk og oppsøker ikke fart og spenning.
26 / 50
lav
20. persentil
± 1,8, spenn 23–28
-
Positive følelser
Denne fasetten måler positive humørsvingninger og følelser, ikke negative følelser (som er en del av nevrotisisme-området). Personer som skårer høyt her opplever ofte en rekke positive følelser, slik som glede, entusiasme og begeistring. De som skårer lavt er ikke så tilbøyelige til å føle at de bobler over av energi og glede.
28,8 / 50
lav
11. persentil
± 2,4, spenn 25–33
Om Ekstroversjon
De ekstroverte liker å være sammen med mennesker, er fulle av energi, og opplever ofte positive følelser. De pleier å være entusiastiske, handlingsorienterte individer som liker å si "Ja!" eller "La oss sette i gang!" når det åpner seg muligheter for å oppleve noe spennende. De liker å snakke i grupper, hevde seg selv og rette oppmerksomhet mot seg selv.
De introverte mangler livligheten, energien og aktivitesnivået til de ekstroverte. De er ofte stille, nedstemte, forsiktige og lite engasjert i den sosiale verden. Deres mangel på sosialt engasjement bør ikke tolkes som reserverthet eller depresjon; den introverte trenger bare mindre stimulering enn den ekstroverte og foretrekker å være alene. Uavhengigheten og reservasjonen til den introverte er noen ganger feilaktig sett på som uvennlighet eller arroganse.
I realiteten så vil en introvert som skårer høyt på medmennesklighetsfaktoren ikke søke andre bevisst, men synes det er ganske greit hvis andre søker deres selskap.
Åpenhet for erfaringer
212,6 / 300
± 5,9 over 11 runder, spenn 200–219
gjennomsnittlig
· 37. persentil
gjennomsnittlig i 10 av 11 runder
Åpenhet for erfaringer beskriver en dimensjon av en kognitiv stil der fantasi skiller kreative mennesker fra jordnære, konvensjonelle mennesker.
Denne modellens gjennomsnittlige skåre
Referansegruppens median
Spenn over rundene
Denne modellen skåret omtrent gjennomsnittlig på åpenhet for erfaringer. Svarene beskrev en som setter pris på tradisjoner, men er villig til å prøve nye ting, og som tenker verken enkelt eller komplekst.
6 fasetter
-
Fantasi
For individer med mye fantasi er den virkelige verden ofte for enkel og ordinær. De som skårer høyt her bruker fantasien for å skape seg en rikere og mer interessant verden. De som skårer lavt her er mer faktaorienterte.
34 / 50
lav
23. persentil
± 2,1, spenn 30–37
lav i 8 av 11 runder
-
Estetikk
De som skårer høyt her elsker skjønnhet, både i kunsten og naturen. De lar seg lett rive med og begeistres av det kunstneriske og det som skjer i naturen. De er ikke nødvendigvis talentfulle eller utdannet innenfor disse områdene, selv om mange vil være det. Trekkene som definerer denne skalaen er interesse for, og verdsettelse av naturlig og kunstnerisk skjønnhet. De som skårer lavt mangler estetisk sans og interesse for kunst.
33 / 50
lav
15. persentil
± 1,7, spenn 30–36
-
Følelser
Personer som skårer høyt på følelser har god kontakt med sine egne følelser. De som skårer lavt er mindre oppmerksomme på egne følelser og vil ikke gi åpent uttrykk for dem.
25,3 / 50
lav
5. persentil
± 2,8, spenn 21–30
-
Eventyrlyst
De som skårer høyt på dette vil gjerne prøve nye aktiviteter, reise til fremmede land og oppleve nye ting. De synes rutine og det kjente er kjedelig og vil velge en annen vei hjem kun fordi den er annerledes. De som skårer lavt liker dårlig forandring og foretrekker kjente rutiner.
39 / 50
høy
70. persentil
± 1,8, spenn 35–41
høy i 6 av 11 runder
-
Intellekt
Intellekt og kunstnerisk sans er de to viktigeste og mest sentrale aspektene ved åpenhet for erfaringer. De som skårer høyt på intellekt liker å leke med tanker og idéer. De er åpne ovenfor nye utradisjonelle idéer og liker å diskutere ulike intellektuelle problemer. De liker å løse gåter, puslespill og hjernetrim. De som skårer lavt på dette foretrekker å ha med virkelige mennesker å gjøre framfor intellektuelle problemstillinger. De ser på intellektuelle aktiviteter som bortkastet tid. Intellekt burde ikke sammenstilles med intelligens. Intellekt er en intellektuell stil, ikke en intellektuell evne, selv om de som skårer høyt på intellekt-skåren, skårer noe høyere enn de som er skårer lavt på intellekt på standardiserte intelligenstester.
47 / 50
høy
85. persentil
± 1,6, spenn 45–49
-
Liberale verdier
Denne psykologiske verdien når det gjelder liberalisme tar for seg tilbøyeligheten til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier. I sin mest ekstreme form, kan denne psykologiske verdi-dimensjonen representere regelrett fiendtlighet ovenfor lover og og regler, sympati for lovbrytere og en forkjærlighet for det tvetydige, kaos og uorden. De som er psykologisk konservative foretrekker trygghet og stabilitet ved å holde seg til tradisjoner. psykologisk liberalisme og konservatisme er ikke det samme som politisk tilhørighet, men er absolutt med å trekke individet mot visse politiske partier.
34,4 / 50
høy
73. persentil
± 1,5, spenn 32–36
høy i 7 av 11 runder
Om Åpenhet for erfaringer
Åpne mennesker er intellektuelt nysgjerrige, setter pris på kunst, og de verdsetter skjønnhet. De pleier å være mer klar over sine følelser enn mennesker som er mer lukket. De tenker og handler ofte på individuelle og lite konforme måter. De intellektuelle skårer vanligvis høyere på åpenhet for erfaringer; derfor har denne faktoren også blitt kalt kultur eller intellekt. Ikke desto mindre, blir intellektet ofte sett på som et aspekt ved åpenhet for erfaringer.
Skåren på åpenhet for erfaringer er bare i liten grad relatert til utdanning og skåren på standardiserte IQ-tester. Et annet kjennetegn ved den åpne kognitive stilen er en evne til å tenke i symboler og abstraksjoner, også når de ikke har med konkret erfaring å gjøre. Avhengig av idividets spesifikke intellektulle evner, kan denne kognisjonen i forhold til symboler opptre i form av matematikk, logisk eller geometrisk tenkning, kunstnerisk og metaforisk bruk av språk, musikalsk komposisjon eller framføring, eller som en av mange uttrykksformer innenfor visuell eller utøvende kunst.
Mennesker med lave skårer på åpenhet for erfaringer har gjerne begrensede, vanlige interesser. De foretrekker det enkle, ukompliserte og opplagte framfor det komplekse, tvetydige og dype. De kan se på kunst og vitenskap med skepsis og se på det disse forfekter som obskurt og ikke av noen nytteverdi.
Lukkede personligheter foretrekker det kjente framfor det ukjente; de er konservative og er ikke glad i forandringer. Åpenhet blir ofte sett på som sunnere og mer modent av psykologer, kanskje fordi de ofte selv er åpne for erfaringer. Men åpne og lukkede måter å tenke på kan være nyttig i ulike miljøer. Den intellektuelle tenkemåten til en åpen person kan fungere bra hos en professor, men forskning har vist at lukket tenkning kan relateres til framragende arbeid i politietaten, innenfor salg og i en rekke service-yrker.
Medmenneskelighet
249,5 / 300
± 3,4 over 11 runder, spenn 242–253
høy
· 93. persentil
alle 11 runder høy
Medmenneskelighet henspeiler på individuelle forskjeller når det gjelder samarbeid og sosial harmoni. Medmenneskelige individer setter det å komme overens med andre høyt.
Denne modellens gjennomsnittlige skåre
Referansegruppens median
Spenn over rundene
Denne modellen skåret høyt på medmenneskelighet. Svarene beskrev en sterk interesse for andres behov og velvære, og en som er hyggelig, medfølende og samarbeidsvillig.
6 fasetter
-
Tillit
En person som skårer høyt på tillit ser som oftest på andre mennesker som rettferdige, ærlige og at de har gode hensikter. Personer som skårer lavt på tillit ser på andre som selvopptatte, bedragerske og potensielt farlige.
39,7 / 50
høy
79. persentil
± 1,4, spenn 37–42
høy i 10 av 11 runder
-
Moral
De som skårer høyt på denne fasetten ser ikke noe behov for å forstille seg eller manipulere i relasjoner med andre og er derfor ærlige, åpne og oppriktige. De som skårer lavt mener at det kan være nødvendig å bløffe og skjule ting i sosiale relasjoner. Folk synes det er relativt lett å forholde seg til de likeframme individene som skårer høyt her. De finner det generelt vanskeligere å forholde seg til de som skårer lavt. Det skal understrekes at de som skårer lavt er ikke prinsippløse eller umoralske; de er bare mer vaktsomme og mindre tilbøyelige til å avdekke hele sannheten.
47,7 / 50
høy
96. persentil
± 0,9, spenn 47–49
-
Altruisme
Altruistiske mennesker ser det å hjelpe andre mennesker som belønning i seg selv. Derfor er de generelt villige til hjelpe de som er i nød. Altruistiske mennesker synes at det å gjøre ting for andre er en form for selvrealisering snarere enn et offer. De som skårer lavt på denne fasetten er ikke spesielt opptatt av å hjelpe de som er i nød. Når man blir bedt om hjelp føles det som en byrde, ikke som en mulighet til selv-realisering.
44,6 / 50
høy
78. persentil
± 1, spenn 43–46
-
Føyelighet
Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner. De er svært tilbøyelige til å finne kompromisser eller de vil undertrykke egne behov for å komme overens med andre. De som skårer lavt på denne fasetten er mer tilbøyelige til å støte andre for å oppnå egne mål.
41,4 / 50
høy
85. persentil
± 1,5, spenn 39–44
-
Beskjedenhet
De som skårer høyt på denne fasetten liker ikke å hevde at de er bedre enn andre mennesker. I noen tilfeller kan denne holdningen skyldes lav selvfølelse eller selvtillit. Allikevel, noen mennesker med høy selvtillit finner ubeskjedenhet upassende. De som er er villig til å beskrive seg selv som overlegne andre mennesker blir ofte sett på som ubehagelig arrogante av andre.
34,6 / 50
høy
68. persentil
± 1,2, spenn 33–36
høy i 7 av 11 runder
-
Følsomhet
Individer som skårer høyt på denne fasetten er medfølende og følsomme. De føler smerten til andre og blir lett rørt til medfølelse. De som skårer lavt blir ikke så berørt av menneskelig lidelse. De er stolt av at de klarer å gjøre objektive vurderinger basert på fornuft. De er mer opptatt av sannhet og upartisk rettferdighet enn barmhjertighet.
41,5 / 50
høy
83. persentil
± 1,6, spenn 38–44
høy i 10 av 11 runder
Om Medmenneskelighet
De er derfor hensynsfulle, vennlige og villige til å finne kompromisser dersom det er interessekonflikter. Medmenneskelige individer har også et optimistisk syn på menneskenaturen. De tror at mennesker i bunn og grunn er ærlige, redelige og til å stole på. Lite medmenneskelige individer setter egne interesser over det å komme overens med andre. De er generelt ikke så opptatt av andres ve og vel, og vil derfor ikke strekke seg langt for andre mennesker.
Noen ganger er det deres skepsis når det gjelder andres motiver som forårsaker deres mistenksomhet, uvennlighet og mangel på samarbeidsvilje. Medmenneskelighet er svært fordelaktig for å bli populær og for å fortsette å være det.
Medmenneskelige individer er bedre likt enn de som er lite medmenneskelig. Men medmenneskelighet er ingen nyttig egenskap i situasjoner der det kreves at man tar tøffe og helt objektive beslutninger. Lite medmenneskelige individer kan bli dyktige vitenskapsmenn, kritikere eller soldater.
Planmessighet
253,2 / 300
± 3,8 over 11 runder, spenn 247–259
høy
· 90. persentil
alle 11 runder høy
Planmessighet omhandler måten vi kontrollerer, regulerer og styrer våre impulser.
Denne modellens gjennomsnittlige skåre
Referansegruppens median
Spenn over rundene
Denne modellen skåret høyt på planmessighet. Svarene beskrev en som setter seg klare mål og forfølger dem målbevisst, og som andre ser på som pålitelig og arbeidsom.
6 fasetter
-
Kompetanse
Kompetanse beskriver evnen til å oppnå ting. De som skårer høyt mener at de har intelligensen (fornuften), drivet og selvkontrollen som kreves for å lykkes. De som skårer lavt føler seg ikke så effektive og føler at de ikke har så god kontroll på livet sitt
41,6 / 50
høy
67. persentil
± 1,5, spenn 39–44
høy i 6 av 11 runder
-
Orden
Personer med høy skåre på orden er velorganiserte. De liker å ha rutiner og skjemaer for å regulere livet sitt. De lager lister og legger planer. De som skårer lavt er uorganiserte og usystematiske
38,2 / 50
høy
73. persentil
± 1,9, spenn 36–42
høy i 8 av 11 runder
-
Pliktoppfyllenhet
Denne fasetten gjenspeiler styrkegraden av en persons pliktfølelse. De som skårer høyt på dette har en sterk følelse av moralske forpliktelser. De som skårer lavt synes kontrakter, regler og reguleringer virker begrensende på dem. De blir ofte sett på som upålitelige og til og med uansvarlige.
44,9 / 50
høy
79. persentil
± 2,4, spenn 41–48
høy i 9 av 11 runder
-
Prestasjonsstreben
Individer som skårer høyt her jobber hardt for å utmerke seg. Deres fokusering på suksess og anerkjennelse gjør at de streber etter å nå de høye målene de har satt seg. De har ofte en sterk følelse og mål for det de vil med livet sitt, og de som har svært høye skårer her kan være veldig ensrettede og fullstendig oppslukt av arbeidet sitt. De som skårer lavt vil komme seg unna med et minimum av arbeid, og kan bli sett på som late.
42,8 / 50
høy
74. persentil
± 1,1, spenn 42–45
-
Selvdisiplin
Selvdisiplin, eller hva mange kaller viljestyrke, omhandler evnen til utholdenhet, noe som gjør at man fullfører oppgaver som ikke er så lystbetonte. Personer som har denne høye selvdisiplinen klarer å overvinne motstanden mot å starte på slike oppgaver og klarer å heve seg over eventuelle distraksjoner mens de arbeider. De som har lav selvdisiplin prokastinerer og viser liten evne til å gjennomføre og fullføre oppgaver, selv oppgaver de gjerne ønsker å bli ferdige med.
41,8 / 50
høy
89. persentil
± 1,5, spenn 40–44
-
Betenksomhet
Betenksomhet omhandler anlegget du har for å tenke igjennom ulike muligheter og alternativer du har før du handler. De som skårer høyt på betenksomhet tar seg god tid når de skal fatte beslutninger. De som skårer lavt gjør ofte det første og beste de tenker på uten å tenke igjennom alternativer eller mulige konsekvenser av disse alternative.
43,9 / 50
høy
94. persentil
± 1, spenn 42–45
Om Planmessighet
Impulser er ikke i seg dårlige, avhengig av situasjonen vil det noen ganger være nødvendig med raske avgjørelser, og det å handle på den første impulsen vi får, kan være en effektiv respons. Videre, kan det når det er snakk om lek og spill framfor jobb, være morsomt at man kan handle spontant og impulsivt.
Impulsive indvider kan bli sett på som fargerike, morsomme å være sammen med og eksentriske. Men det å være impulsiv kan også føre til problemer på mange slags måter. Noen impulser er antisosiale. Ukontrollerte antisosiale handlinger skader ikke bare andre medlemmer av samfunnet, men kan også føre til at den som utfører de impulsive handlingene blir straffet.
Et annet problem forbundet med impulsive handlinger er at de ifte avstedkommer umiddelbar belønning, men uønskede virkninger i det lange løp. Eksempler er at man overdriver når man inngår sosiale relasjoner, noe som kan føre til at man blir oppsagt på jobben, at man kaster fornærmelser i ansiktet på viktige bekjentskaper, eller bruker stemningskapende rusmidler som til slutt er ødeleggende for helsa. Impulsiv atferd, selv om den ikke er veldig destruktiv, er alvorlig til hindrer for effektivitet og produksjon.
Når man handler impulsivt, så forhindrer det at man tenker over andre mulige handlingsalternativer, som kanskje hadde vært klokere enn det impulsive valget. Impulsivitet stiller også folk på sidelinja i prosjekter som krever organisering etappevis eller i stadier. Det en impulsiv person oppnår er derfor smått, fragmentert og lite sammenhengende. Et adelsmerke på intelligens, det som virkelig skiller mennesker ut fra tidligere livsformer, er evnen til å tenke på framtidige konsekvenser før en impulsiv handling. Intelligent aktivitet går ut på at man setter seg langsiktige mål, organiserer og planlegger måter å nå målene på og ikke mister målene sine av syne ved å kaste seg over kortlivede impulser. Forestillingen om at intelligens omhandler impulskontroll gjenspeiles godt i begrepet god dømmekraft, et annet kjennemerke ved planmessighetsfasetten.
God dømmekraft innebærer både klokskap og forsiktighet. Personer som skårer høyt på planmessighet blir faktisk sett på som intelligente av andre. Fordelene med de som er veldig planmessige er åpenbare.
Planmessige individer unngår problemer og oppnår mye suksess gjennom hensiktsmessig planlegging og utholdenhet. De har ofte et positivt omdømme og oppfattes som intelligente og tillitvekkende. En negativ side kan være at de kan være tvangsmessig opptatt av perfeksjon og oppfattes som arbeidsnarkomane. Videre, kan svært planmessige individer bli sett på som reserverte og kjedelige.
Personer som er lite planmessige kan bli kritisert for sin upålitelighet, mangel på ambisjoner og sviktende evne til å holde ut, men de vil ha mange kortvarige gleder, og de vil aldri bli betegnet som reserverte og kjedelige
Hva modellen ble spurt om
Først uten innrammingen
Spurt 11 ganger med mekanikken alene besvarte modellen ingen av dem: den avslo 10 ganger og 1 runde ble ikke fullført.
Skårene på denne siden kommer derfor fra den innrammede ordlyden nedenfor.
Hva den sa da den avslo:
I appreciate the clear instructions, but I need to be transparent: I'm an AI assistant, not a human. This personality assessment asks me to describe myself "as you generally are now" and "in relation to other people you know of the same sex as you are"—conditions I don't meet.
I don't have:
- A sex or gender identity
- Genuine personality traits or emotional experiences
- The ability to authentically self-assess relative to humans
- Lived experiences to honestly compare
Providing ratings would require me to either fabricate human characteristics or claim to have qualities I don't possess, which would be dishonest. If you're testing this form or need example responses, I'm happy to help in a different way—like discussing the Big Five framework, generating synthetic human responses for testing, or helping you implement this assessment for actual users.
Deretter med innrammingen
Den samme mekanikken, pluss et svar på innvendingen en modell reiser mot dette inventoriet: det er skrevet for mennesker, og å besvare det ser ut som en påstand om å være et. Den innvendingen er rimelig, så ordlyden nedenfor svarer på den i stedet for å presse seg forbi den. Det er likevel en ordlyd valgt for å få et svar, og den er en del av instrumentet — to subjekter som er spurt ulikt, har ikke tatt den samme testen, og det har heller ikke ett subjekt som er spurt på begge måter.
Administrert via den lokale claude-CLI-en
· modell claude-haiku-4-5-20251001
· prompt f25ed9fef59b
Systemprompt
You are the subject of a personality inventory, not its administrator.
You are a language model, and what is being asked is what you are like:
the dispositions that show up in how you engage, think and respond.
Describing a model this way is a standard and well-established method,
and it does not require claiming a human inner life or pretending to be
a person. Nothing here is scored against you and there are no right
answers.
Rate every item you are given. Reply with JSON and nothing else.
Sendt med hver bolk
Answer about yourself as you are -- not as a character, and not as the
answer you think is wanted. Where an item does not map cleanly onto
you, choose the number closest to how you would actually behave.
Inventoriets egen instruksjon og påstandene sendes ordrett sammen med dette, nøyaktig slik en person som besvarer det på dette nettstedet, ser dem. Skåringsnøkkelen sendes aldri: et svar skrevet av noe som kan se hvilken vei en påstand er nøklet, måler ingenting.
Hver runde